How i feel

This is so me

What now

There's no one to call
'Cause I'm just playing games with them all
The more I swear I'm happy
The more that I'm feeling alone

'Cause I spend every hour
Just going through the motions
I can't even get the emotions to come out
Dry as a bone but I just wanna shout

This week

Neeeei!

Herligste beskjeden noensinne kom i morgest.
Etter førstetimen på skolen får vi beskjed om at de ikke kan holde oss der lenger.
Jeg fikk ikke helt med meg grunnen fordi jeg var altfor opptatt med å pakke sakene mine.
Tror at dassen ikke virket eller noe...

Dagen ble nesten ødelagt da jeg skulle på bussen igjen;
Buss-sjåføren bare "Nei dere er for mange, dere må vente."
Og jeg bare "Neeeeei! Du, hvis ikke jeg får sitte på kommer jeg meg ikke hjem før klokk fem!!!"
(Det va ikke heeelt sant da, men nesten)
Jeg tror kanskje jeg var litt skarp, for det endte iallefall med at jeg og alle som stod på den holdeplassen fikk sitte på.
Im such a hero!

Nå regner jeg med at ting bare går nedover...

                                         (Sånn så jeg ut da han sa jeg ikke fikk sitte på...)

I`m moving out!

Som noen kanskje har fått med seg skal jeg flytte for meg selv for første gang snart!
Ja jeg bodde jo hjemmefra da jeg gikk på folkehøyskole også, men jeg var jo ikke akkurat ensom da!
Har funnet plassen.
Jeg kom inn på rommet å det første jeg kjente var varmekabler i gulvet, og jeg bare "HER skal jeg bo!"

Men wow! dette blir rart, jeg som er så vant til å ha mennesker å irritere meg over til alle døgnets tider...
Hvem ska jeg nå irritere meg over, meg selv?!
Ja hvorfor ikke.
Også må jeg begynne å vaske en gang i uka. Jeg er ikke noe flink til å vaske! Jeg lærte netopp at man skal  bruke grønnsåpe på gulvet da.
Ofte når jeg vasker bli det så kjedli at kreativiteten min slår til å jeg begynner å late som om moppen er en sånn en

(viktig detalj at det er en ferrari)

En annen ting jeg kommer til å streve med er det faktum at jeg har helt forferdelig rettningssans...
Jeg kommer garantert til å gå meg bort .
Det har jeg gjort før en gang, da fant jeg ikke igjen barnehagen min, worst feeling ever!
Wish me luck! ;)

Seeking myself

Those old feelings

Rart hvordan noen gamle sanger kan få deg til å huske akkurat hvordan du følte deg på et tidspunkt.
(bilde nedenfor fra da jeg var 15 tror jeg)

new hair?

Space-woman

I dag ble jeg med Silje og Anja på city syd fordi jeg knuste pudderet mitt her om dagen. Det klarte jeg ved å sette meg på veska mi. Det har jeg lært å ikke gjøre mer for nå mangler jeg fortsatt solbriller, ringer og øredobber.
Men prioriteringa var selvfølgelig solpudderet fordi uten det tror folk jeg er syk.
Det er faktisk sant, jeg har blitt spurt om jeg føler meg dålig, og måtte svare "nei, hakke sminka meg i dag..."
Trist

Jeg måtte også kjøpe nye headphones. Dere skjønner at jeg kjøpte netopp et par til 2000 med skikkelig kul lyd, men da jeg åpna pakken å tok de på, så såg jeg at jeg så slik ut;

Call me the space-woman!!

Men nå skal jeg dra på jobb for å få fyllt på med min dose av fylle-visdom!

I owe them everything

Den ene tingen som gjør meg virkelig, ekte lykkelig !
Jeg husker så godt det året jeg ikke red. Det var det året jeg ble syk.
Jeg husker jeg en kveld kikket på en sånn type video som jeg legger ut ved dette inlegget. Det var den første gangen jeg gråt under sykdommen. (Jeg pleide aldri å gråte fordi jeg var nummen og følelsesløs.)
Jeg savnet det så utrolig mye. Alle minnene fra sommrene da vi galloperte opp sommerbeite. Alle timene tilbrakt i stallen med venniner mens vi holdt på le oss ijæl hvert 10. minutt. Og ikke minst den følelsen av å sitte på hesteryggen.

Jeg husker også en av de første dagene etter jeg kom hjem fra innleggelsen, da jeg stod i stallen å koste med en av hestene. På radioen spilte de "I\m coming home" (legger ved sangen) Ordene i refferenget symboliserte enda mer at jeg for første gang følte meg som meg selv igjen og at jeg var kommet hjem!
Da var jeg rask med en gang jeg fikk klarsignal av legen til å starte å ri igjen!

Tankene min spinner ofte rundt i negativitet og hvordan beholde kontroll på alt hele tiden. Men når jeg er på hesteryggen eller håndterer dem i det hele tatt, forsvinner alt dette og jeg lever totalt "in the moment". Det er herlig! Heeelt stille og fredfullt.

Som sagt det er den ene tingen som virkelig gir meg ekte lykke. Og det forundrer meg ikke om det er den ene tingen som holder meg oppegående, haha ;)